Rettssikkerhet og ressurser

Saken mot en kontraadmiral i Bergen fikk stor omtale i alle mediafor en tid tilbake. Saken gjaldt spørsmål om det er noe å kritisere tiltalte i forbindelse med reiser og reiseregninger og de involverte verdier forstås å være begrenset ( 65.000 ?)Det er for mange eksempler på lignende saker hvor de økonomiske verdier er begrensede, men hvor det settes inn ressurser til kostnader som langt overstiger sakens verdi.Noen ganger kan det være slik at det settes inn for lite ressurser på en oppklaring av saken. Politiet skal også søke å avdekke forhold som kan svekke en mistanke. Det er ikke ofte jeg sitter med et inntrykk at det er prioritert.

Som fast forsvarer ved tingrett og lagmannsrett får denne og andre saker meg til å stille spørsmål om hva som bringes til domsbehandling og hvilke ressurser som settes inn fra de offentlige aktører.Det må også være tillatt å stille spørsmål om dommerne alltid har grunnlag for å straffedømme.

Etter EMK er det krav om fair trial og i dette ligger også et krav om lik behandling av like tilfelle og av alle personer.

Det oppleves slik at det ikke er likhet i ressursbruk. Værre er at det heller ikke er samme bevisregler som gjelder for alle som skal få sin dom.

Moralnormer som dommeren sitter med kan avvike fra den virkelighet vi lever i. Det er forskjell på generasjoner, men det synes ikke alltid som om det fanges opp og hensyntas. Alle skal dømmes ut fra sine rammer og forutsetninger, men det oppleves ikke slik.

Det er ikke å komme utenom å tenke tanker om at våre domstoler lever litt avsondret fra livets realiteter og fra avvik fra en normal standard.

Det er vitenskap om forskning knyttet til vår evne til å huske rett og gjengi rett. Det er ikke slik at desto sikrere et vitne er på at han snakker sant og fullstendig - dess riktigere er dette. Vår hukommelse kan ikke fremkalle men rekonstruere hva som har skjedd. Vitnepsykologisk vitenskap har gitt oss kunnskaper som overses i mange saker

Det er ikke slik at du i Norge dømmes av likemenn - du dømmes av personer som er langt på vei lytefrie og som lever avsondret fra mange av de jeg møter som tiltalte i straffesaker.

Det er ikke slik at bevis hva politiet har skrevet i en tiltale. Det er heller ikke bevis hva vi tror kan ha skjedd. Det er en tendens til å legge stor vekt på forklaringer fra personer med posisjon eller som er lytefrie på mange måter. Vi skal ikke tro og vi skal ikke gjette. Vi skal være sikre for å felle en dom og det er min påstand at det kan ikke alltid retten være. Det er en tendens til å velge en av flere muligheter. Troverdighet her ikke noe som velges på den måte. Det kan være slik at personer husker forskjellig uten at det betyr at den ene er mer troverdig enn andre.

Å dømme til straff er et alvorlig inngrep fra samfunnets side og vi har ikke råd til å ta feil. Det er dessverre en opplevelse av det skjer.

Vi har en straffereform som gjør at retten til å få prøvet sin sak for en overordnet domstol er avhengig av samtykke og det kan nektes hvis det oppleves klart at anken ikke vil føre frem, Denne avgjørelse skal bygge på dommen og med mulighet for å lese etterforskningsdokumenter ( som i utgangspunkt ikke var tilgjengelig for tingretten ).Det å kunne vite noe om muligheten for at anke kan vinne frem på dette grunnlag er ikke opplagt. Det som forklares i retten har ofte store nyanseforskjeller i forhold til skrevne politiforklaringer

Når så få anker tas til behandling i lagmannsrett, vil tingrettene heller ikke få korrektiver for sitt virke og dette er et rettssikkerhetsproblem.

Det må bli en kursendring her. Vi kan ikke dømme på grunn av fordommer og angtagelser.

Det er mange fine ord fra politikere i disse valgtider. De beskriver ikke den virkelig som kjennes fra forsvar av personer som vi skjelden møtes i offentlige rom og som lever i en annen virkelighet.

Idag har TV2 startet en serie om Forsvarsadvokatene. Jeg har sett første episode. Min reaksjon på den var at det syntes som om advokatene på et vis distanserte seg fra klientene utover det som er rett. En forsvarer forsvarer ikke forbrytelser men den som tiltales for forbrytelser. Jeg er imidlertid enig med en av advokatene som uttalte seg om at det tungt å leve med at flere tiltalte, særlig i alvorlige saker,ikke er blitt frifunnet når forsvareren er overbevist om at det skulle ha skjedd.