Hvor går grensen

Alle vitner er i straffesakssammenheng og overfor politi og rettsvesen fritatt for vitne om forhold som kan påføre nær familie straffeansvar. Dette er i samsvar med menneskerettserklæringens regler og intensjoner og er en god og velbegrunnet regel. Dette gjelder også barn som er fylt 12 år

Det er nylig bestemt av lovgiver at hvis barnet er under 12 år, gjelder ikke den samme fritaksrett for å gi opplysninger som kan påføre nære familiemedlemmer straff. Dette gjelder i alle saker fra de mest alvorlige forhold til mer bagatellmessige forhold. Det kunne være grunn til å nyansere her.

Således gjennomføres i Norge idag avhør av barn helt ned til 4 årsalder.

Disse avhør som det tas lyd- og bildeopptak av kan brukes som bevis i straffesaker. Disse barn har ingen fritaksrett for å gi opplysninger som nevnt og de får heller ingen rådgiving eller veiledning om den situasjon de er i og hva de ut fra en samlet vurdering måtte være mest tjent med. Jeg spør om dette er gjennomtenkt og i samsvar med grunnleggende rettsprinsipper.

Jeg spør også om det er gjennomtekt hvilke konssekvenser dette kan få for disse små barnas forhold til sine nærmeste og i forhold til seg selv når de som voksne blir klar over den situasjon de har vært i. Barn er genetisk og følelsesmessig knyttet til sin nærmeste familie og vil ut fra det ha en lojalitet som ikke skal utfordres eller krenkes uten at det er helt nødvendig av hensyn til liv eller helse. Slike hensyn foreligger ikke i alle de saker hvor små barn må møte og gi forklaring. Bevisverdien av små barns forklaring er på grunn at barnas utvikling og språkforståelse heller ikke alltid like stor